Hemmeligheten...

En intens og skjærende lyd vekker Gunnhild. Hun føler seg fortumlet og ør og skjønner ikke helt hvor hun er. Øynene er vonde å åpne. Og det tar litt tid, før hun finner ut at hun sitter på gulvet, i stuen på hytta.
Hun og jentene hadde tatt noen glass vin kvelden før, men ikke SÅ mye!? Hadde hun gått i søvne? Hvorfor ligger hun ikke i sengen?
I det hun ser ned på hendene sine begynner hjertet å dunke raskere. Håndflatene er røde. Pusten stiger.
Hendene er dekket med blod! Og hun aner ikke hvem sitt det er!? Er det hennes?

print of my hands
Licensed from: orson / yayimages.com

 

Inne på badet vasker hun av blodet. Og mens hun tørker seg, ser hun nedover kroppen sin og nattkjolen. Ikke noe rødt å se!

Tilbake i stuen, er hun lettere forvirret. Gulvet, der hun hadde våknet er helt rent, sett bortsett fra noen smuler. Har hun drømt det hele?

Trett og sliten, går Gunnhild til sengen sin og legger seg.
Men akkurat når hun skal lukke øynene, kan hun skimte skyggen av en person, gå forbi på utsiden av soveromsvinduet.

forest
Licensed from: gufoto / yayimages.com

 

Sommermorgenen er klam og litt kjølig. Tåka ligger nede på bakken og gir skogen bak hytta en trolsk og mystisk stemning. De nakne føttene til Gunnhild er kalde i gresset og blir våte av morgenduggen.
Gunnhild ser seg rundt. Hvem hadde hun sett?
Naturen er full av lyder. Fugler som kvitrer, fluer og bier som summer hastende forbi og bølger som slår mot stranden ikke langt unna.
Men det er ikke ett eneste menneske å se, eller høre.

Vel inne i hytta igjen klør Gunnhild seg i hodet, rister med de røde krøllene og smiler litt av seg selv. "For noe tull, hva er det jeg driver med?"
Hun skvetter til i det hun runder hjørnet inn til soverommene. Og ser inn i de blå øynene til Vivian, som ser ut til å bli like forskrekket.
Vivian, den alltid blide og gode kusinen, som også på merkelig vis er søsteren hennes.

Da begge foreldrene til Gunnhild døde i en båtulykke, da hun var 7 år, ble hun adoptert av tanten Solrunn. Som var søsteren til Gunnhilds mor.
Gunnhild vokste opp sammen med Vivian og broren Pål, Solrunn og mannen hennes Vidar.
Denne hytta, er det eneste Gunnhild har igjen etter sine foreldre; Sonja og Gunnar.
Hun har nesten ingen minner fra dem, hun husker så og si ingenting fra barndommen sin. Det eneste hun har er noen bilder og mange historier hun har blitt fortalt.

 

Jentene kler på seg. Og ikke mange minuttene etter sitter hele venninnegjengen samlet rundt frokost-bordet. Sunniva, Ellen, Vigdis, Sophie, Louise, Vivian og Gunnhild.
Men plutselig blir alle stille og ser bort på Gunnhild. Vivian strekker seg etter litt papir og gir henne. "Du blør bare litt neseblod!"
Gunnhild ser ned på papiret etter å ha lagt det under nesen sin, det røde blodet slår imot henne. Før hun besvimer.

 

drive on rain
Licensed from: Yellowj / yayimages.com

"Går det bra med deg?" Stemmen til Vivian høres bekymret ut i det hun snur seg og ser på Gunnhild. De sitter i bilen på tur hjem fra hytta.
Gunnhild er svimmel og uvel og støtter hodet i hånden sin mot vinduet. Hun kjenner sommerluften blåse henne i ansiktet og i det røde håret. "Du burde kanskje oppsøke lege!?" Vivian, som kjører, kikker i speilet på Gunnhild i baksetet. "Neida... Det er sikkert bare vinen fra i går..!"

Utenfor leiligheten til Gunnhild, klemmer hun og Vivian. "Jeg er bekymret for deg nå. Du LOVER å prate med meg! Hvis..."
"Ja!"
Gunnhild smiler og avbryter Vivian før hun rekker å fullføre.

Luften i leiligheten er tung og klam. Hun får åpnet et vindu, før hun legger seg på sofaen. Der tar hun frem mobilen, er innom sosiale media og smiler av hyttebildene som Vigdis har lagt ut.
Men så kjenner hun et stikk i det hun leser en mail fra sjefen.

"Hei Gunnhild.

Beklager å forstyrre deg i ferien din. Men vi får ikke tak i Theodor. Han skulle vært på jobb i går og det er ulikt han å ikke melde fra når han er syk.
Jeg vet at dere er venner og lurer på om du kanskje har hørt fra han?

Mvh Guttorm Hansen
adm.dir. -Reklame skilt og plakater-"

female
Licensed from: yuliang11 / yayimages.com

Gunnhild går med kjappe skritt og de høye hælene klikker hardt mot murgulvet. Med bestemt hånd banker hun på døren til sjefen og ikke mange sekundene etter står hun innenfor.
Guttorm sitter ved kontorpulten sin og ser opp på henne. "Har du hørt fra Theodor?" Sier Gunnhild.
Sjefen hennes får en stram mine, kikker ned og rister på hodet. "Han har ikke vært her siden torsdag og ingen har hørt fra han!"
Guttorm ser opp igjen og møter blikket hennes. "Han har blitt etterlyst og det er gjort søk etter han i helgen."
Gunnhild setter seg ned, kvalmen slår henne nesten over ende. En intens og trykkende følelse forteller henne at noe er galt, så forferdelig galt!

Theodor har følelser for Gunnhild. De har møttes flere ganger utenfor jobben for en drink eller litt mat.
Men hun greier ikke å slippe han helt inn. Hele livet har hun kjent på frykten for å miste de hun slipper helt innpå seg.
Selv om hun ikke greier å sette ord på det, har tapet av foreldrene hennes preget henne hele livet, helt siden hun var 7 år. Så mye mer enn hun lar andre få se.

 

 

Gunnhild har igjen fått kontroll på alt som må gjøres denne mandagen. Alle bestillinger for uken er plottet inn og levert til trykkerisjefen.
Hun elsker jobben sin, men er ofte alt for flink til å grave seg ned i og bruke den til å flykte fra tanker, og hverdagen.

Tankene til Gunnhild om jobb og venner, forsvinner når det banker på døren. Og inn kommer en politikvinne. At pulsen og pusten til Gunnhild stiger er nesten ikke til å skjule. Men hun greier å holde seg rolig i det hun håndhilser og presanterer seg for politiet.
Kvinnen, som er brunhåret og tydelig muskuløs under uniformen, smiler til henne før hun tar frem en notatbok. Borghild heter hun visst.

Police Uniform
Licensed from: robeo / yayimages.com
 

"Ingen familiemedlemmer eller kamerater har hørt fra han eller fått høre, fra Theodor selv, at han hadde planer om å reise bort!" Borghild kikker ned i notatene sine. "Vi har vært i leiligheten til Theodor, og ingen av tingene hans er borte. Og det er så absolutt ingen tegn til at han skal ha reist noe sted...  ...av egen fri vilje!"

Sist Gunnhild hadde møtt Theodor, var på jobb onsdag. De hadde stått utenfor kontoret hennes å pratet, og han hadde ønsket henne en fin ferie. "Husk å nyt dagene sammen med venninnene dine!" Var det siste han hadde sagt til henne, med et smil!

Politikvinnen går mot døren før hun snur seg mot Gunnhild. "Takk for at du tok deg tid til å prate med meg." Hun gir Gunnhild et visittkort. Borghild kikker først ned, litt tvilende og så ser hun opp på Gunnhild igjen.
"Det er kanskje greit at du forbereder deg...   på at vi ikke kommer til å finne han..!"

A girl showing a blank business card
Licensed from: Labunskiy K. / yayimages.com

I den lille kantinen er alle samlet rundt ett bord og prater selvsagt om det samme! Ingen har sett eller hørt fra Theodor etter at han forlot arbeidsplassen onsdag ettermiddag.
Michael, som er en av Theodor`s beste venner, hadde i hele helgen lett etter han. Sammen med politiet, flere venner, bekjente og familien. Og nå sitter han her i kantinen og forteller...
"Etter å ha pratet med folk i parken der jeg vet han bruker å jogge, og på favoritt kafèen hans, møttes alle vi som var med på søket utenfor Theodor sin leilighet. Der hadde politiet nettopp intervjuet flere, og lett etter noen form for bevis, på hva som kan ha skjedd."

"Etter at jeg hadde gitt min forklaring til politiet, ble jeg med inn i leiligheten for å se. Politiet hadde gitt noen av oss lov til dette. Jeg tror nok de trengte hjelp fra noen som kjenner han godt, for å få stadfeste at ingen av tingene hans er borte.  Men de hadde sperret av soverommet!"
Michael svelger, og fortsetter "Men jeg var så nysgjerrig på hvorfor de hadde sperret av soverommet til Theodor at jeg bare MÅTTE gløtte på døren..."
"..og det skulle jeg nok ikke ha gjort. For på gulvet, ved sengen hans, er jeg heeelt sikker på, at jeg kunne se, en liten flekk,   med blod!"

A drop of blood. Photo
Licensed from: GLAZKOVA / yayimages.com


På vei hjem fra jobb stopper Gunnhild og kjøper seg en kebab. Hun setter seg på noen benker, på grøntområdet ved borettslaget der hun bor. Maten smaker ikke godt, og hun spiser ikke mye.
Mens hun sitter der kommer naboen hennes, Målfrid gående forbi. Målfrid er ei sprek dame på snart 70 år, ung til sinns og veldig sporty. Hun setter seg ned ved siden av Gunnhild.

Målfrid kjenner Gunnhilds onkel Vidar veldig godt, OG kjente faren til Gunnhild, Gunnar, også.
Gunnhild smiler og tar hånden til Målfrid "Kan du ikke fortelle om pappa og mamma igjen? Du vet jeg husker så lite!"

Målfrid nikker smilende. "Faren din var, som du er, sta og bestemt! Han fikk, stort sett til det han bestemte seg for. Det er nok det røde håret.." Målfrid ler godt og Gunnhild ler sammen med henne. Det er nok helt sikkert noe i det hun sier!

"Gunnar var en dyktig fisker, visste om alle de gode plassene, og hadde nesten alltid full båt med fangst. Moren din tok seg av regnskap og all kjedelig papirarbeid, som faren din kalte det. Men hun var også med ut på båten sammen med han."
Målfrid blir drømmende i blikket, før hun fortsetter "De møttes på sjøen, vet du!.." Men så blir hun litt skeptisk på om hun bør si det hun tenker, ser bort på Gunnhild, som smiler til henne. Og bestemmer seg for å si det "..og de tok farvel på sjøen.."
Gunnhild smiler fortsatt og gir henne en klem. "Ja, det er nesten litt romantisk!"  "Ja, det er det..!" sier Målfrid.

 

Kanskje du er en av dem som har gått glipp av denne spenningsserien, med ett kapittel hver dag i juli? Eller så var det godt med en liten oppfriskning, ikke sant!?
Nå er det bare 3 dager, og 3 kapittel igjen. Og jeg har noen ekstra hemmeligheter i ermet som jeg skal avsløre veldig, veldig snart.

 

For å lese de 7 kapitlene du fikk et utsnitt av her, i sin helhet OG alle de andre, trykk HER! Bla deg nedover på siden, første kapittel ligger helt i bunnen og resten videre kronologisk oppover.

 

 

Takk til YAY-images for hjelp til å illustrere.
Tekst: etvennligpuff.blogg.no


#etvennligpuff #spenning #spenningsserie #serie #spenningsnovelle #novelle #krim #sommerlesing #hemmeligheten #havet #misunnelsen #hemmelighetenhavetogmisunnelsen

EtVennligPuff

Så koselig at du titter innom EtVennligPuff.blogg.no - som skrives av ei dame på 35 år, bosatt i de trønderske skoger sammen med mann og hund. Helt fra jeg lærte å skrive, har jeg elsket å sette ord på følelser. Men selv om jeg har skrevet dikt og historier helt fra jeg kunne bevege pennen, har jeg alltid hatt god fantasi og har diktet fortellinger så lenge jeg kan huske. Akkurat i disse dager kan du lese spenningsserien "Hemmeligheten, havet og misunnelsen" her på bloggen min. Og du får ett kapittel hver dag i hele juli. Jeg håper du liker novellen, og bloggen min!? Og fortell meg gjene hva du synes. Nyt sommeren!

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits